I "Sult" følger vi den navnløse hovedpersonen som lever en fysisk og psykisk utmattende tilværelse som fattig og sultende i Kristiania (Oslo), hvor han kjemper for å tjene penger som skribent. Hamsun oppga selv at Sult ble skrevet med utgangspunkt i egne erfaringer. Romanen leses derfor ofte selvbiografisk. Sult er oversatt til en rekke språk, og regnes i dag som et epokegjørende modernistisk verk både nasjonalt og internasjonalt.
Boken begynner med en av de mest berømte åpningssetningene i norsk romanlitteratur: "Det var i den tid jeg gikk og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den …."
Romanen rommer ingen enhetlig indre utviklings- eller dannelsesfortelling. Den er isteden inndelt i fire "stykker", som alle er bygget over samme formelfortelling: Jeg-fortelleren sulter, men mangler penger til mat. Når han er ved å sulte i hjel, mottar han likevel penger og spiser.
Som roman kan "Sult" fremstå springende og uoversiktlig. Denne virkningen skriver seg først og fremst fra den ærekjære, men sultende jeg-fortellerens raskt vekslende sinnstilstand, hans intense indre dialog og selvobservasjon samt uforutsigbare, innfallspregede og irrasjonelle handlingsmønster.